onsdag 25. juni 2014

kyllingburger av lår


En burger i mine øyne trenger slett ikke være noe som handler om brødmat, og så lenge man kan finne noe over og under kjøttet vil jeg påstå greit at det kvalifiserer til å kunne kalles en burger.
Jeg har alltid synes at brødet er i veien og overflødig uansett - og jeg bryr meg langt mer om alle de andre godsakene.
Dette er vel strengt tatt ingen oppskrift, men mer en liten oppfordring. En oppfordring om å velge de delene av dyret som er litt feitere og mer næringsrike; i dette tilfellet kyllinglår, skinn og annet. Magert muskelkjøtt som bryst er der hvor man finner det laveste innholdet av næring, til tross for at det er dette vi blir anbefalt å spise. Mager kost er selvsagt langt mer næringsfattig enn alternativet. Måltidet blir også langt mer smakfullt (fett er jo en smaksbærer) og saftig. 

Dette er også en liten oppfordring til å velge skikkelig mat; kjøtt fra noen som har respekt for dyra og lar dem leve slik de skal. Jeg kjøper helst hel kylling de sjeldne gangene jeg spiser det, og velger det fra noen som en greie med dyra og har latt dem leve et naturlig og godt liv, for eksempel Holte gård




Jeg oppfordrer deg gjerne til å etterspørre mer slik mat. Vi vil alle ha frisk og smakfull mat, vi vil alle at dyra vi spiser skal ha hatt det godt og vi vil vel alle ha ei god helse? 
Det vil hvertfall jeg og dette henger unektelig i hop. 


På bildet som du ser her har jeg eksempelvis kverna kjøtt fra noen lår, godt med skinn og litt annet avskjær fra en hel kylling i foodprosessoren (resten av kyllingen og beina plumper jeg i ei gryte og koker kraft på), tilsatt krydder som paprika, basilikum, timian og havsalt, før jeg har formet til små burgere og stekt de i godt smør.
Under kjøttet er det økologisk salatmiks og på toppen er det paprika, Rørosrømme, og guacamole bestående av avocado, hvitløk og en dæsj havsalt. Til slutt litt sprøstekt bacon fra Grøstad gris på toppen.





fredag 13. juni 2014

starten på slutten for lavfettshysteriet?


"Det er 26. mars 1984, og amerikanerne skal skremmes. De skal bli redde for fett. Tittelen og innledningen på hovedartikkelen i Time Magazine etterlater ingen tvil. Heller ikke magasinets forside, som prydes av en nedstemt frokosttallerken: "KOLESTEROL - Og nå de dårlige nyhetene...."
I dag, i ettertankens dårlige lys og hundre millioner overvektige amerikanere senere, er det verdt å se tilbake på denne dagen i 1984."


Dette skriver den svenske legen Andreas Eenfeldt i sin bok "Matrevolusjonen".
Langt over 30 år med lavfett har gjort et innhugg i menneskehelsa som knapt nok kan sammenlignes med noe annet. Vi har måttet lære oss å frykte helt naturlig, skikkelig mat. Med de konsekvenser at vi har endt opp i en sykdoms- og fedmeepidemi.

"Skremselskampanjen var en sjanse å ta. Ingen kunne vite hva som ville skje. Politikere og forskere som lanserte de, trodde sikkert de gjorde noe godt, men lot målet hellige midlene. I sin overbevisning om at fett var farlig, slakket de av på kravet til vitenskapelige bevis. Når vi nå ser tilbake, er konklusjonen klar. Selvsikkerhet kan ikke erstatte bevis." skriver han videre.



I går gikk Time Magazine's dagsferske forsidebilde som en farsott på weben. Og rart er ikke det.
Den viser nøyaktig hva som har skjedd på disse 30 årene, og at det hele har vært en stor feiltagelse.
"SPIS SMØR. Forskerne skyldte på at fett var fienden - derfor tok de feil"


Denne forsiden er prisløs. Det er et fantastisk syn.




Matrevolusjonen  (som jeg ikke vil nøle med å anbefale deg å sjekke ut) er en av de første bøkene jeg leste som lærte meg at smør er en bra ting. Den lærte meg hvorfor, og den lærte meg å virkelig sette pris på fett. Fett er ikke farlig, med mindre det er industrifremstilt, kraftig bearbeidet, ødelagt juksefett - som for eksempel margarin, og dårlige planteoljer. Og den gav meg for første gang litt av historien bak kostholdsrådene.
Alt dette nonsenset tilknyttet fett vi er så fullstendig innprentet med - at lavfettsprodukter er godt for oss, at det er fornuftig å unngå fett for å holde seg slank og at vi må telle kalorier for å gå ned i vekt - det er et resultat av at noe har kommet fryktelig fryktelig skeivt ut, og det har særs lite å gjøre med sannheten, eller hvordan verden egentlig fungerer.

Og endelig, endelig ser det ut til at noe skjer! EAT BUTTER. Time Magazine, applaus!
Jeg håper dette er starten på noe skikkelig bra, en ball som bare vil rulle og rulle, og starten på slutten for lavfettshysteriet som har fått råde så altfor, altfor lenge.



I denne anledning må du også gjerne sjekke ut innleggene Tid for en friskere fremtid og Myten om mettet fett som jeg har delt før.

Spis smør fordi det smaker fantastisk godt  - og fordi det er bra for deg! 







lørdag 7. juni 2014

forbausende god jordbærsmørkrem - kun to ingredienser!


Ja, hva skal man si? Fy, så godt dette blei! 
Den intense smaken av frysetørkede jordbær blanda med mykt romtemperert smør, og enkelheten i det hele - nei, den skal ikke undervurderes. Helt utrolig simpelt og ustanselig godt, og det helt uten behov for et eneste sukkerkorn eller ekstra søtning også. Kremen gir en slags jordbæris-assosiasjon, og jeg kan ikke tenke meg at det ville være en helt bortkasta idè å tilsette en god klatt kokossmør i heller. Sånn til neste gang.

Smør det på pannekaker, bruk det som smørkrem på toppen av ei kake, som supersmør på et knekkebrød, på toppen av noen mørke sjokoladebiter eller bare rett og slett nyt den som den er, direkte fra skåla. Nam.








Jordbærsmør/jordbærsmørkrem
160 g godt smør, mykt (smøret må være usalta)
30-40 g frysetørka jordbær (evt. bringebær), jeg kjøper økologiske på helsekosten


Sett smøret på benken minimum en halvtime i forveien så det romtempereres litt. Deler du det i små terninger mykner det raskere.

Hiv de frysetørkede bærene i en blender eller foodprosessor og kjør det til pulver. Evt. kan du putte de i en pose, knyte igjen og denge løs med ei kjevle eller noe annet som gjør jobben.
Bruk en håndmikser og pisk smøret mens du tilsetter bærpulveret. Miks i vei til du får en fluffy og lett konsistens. Om ønskelig kan du tilsette litt vaniljeekstrakt eller vaniljepulver, men det er ingen nødvendighet.












Nyt!





tirsdag 3. juni 2014

pecan- og sjokoladenøttemelk - og deilig avkjølende pecan- og sjokoladelatte


Nøtter er skikkelig bra snacks, og personlig synes jeg veldig varmt om pecannøtter. Pecan kan minne litt om valnøtt, men med en noe rundere, søtere og mer "kanelaktig" touch. Jeg synes de smaker fantastisk. 

Å spise nøtter er en lite komplisert affære, men ideelt sett bør man ta seg tid til å bløtlegge og tørke dem først. Dette er bare en vane, men en veldig ålreit vane som krever utrolig lite arbeid.




Å bløtlegge nøtter er en viktig ting å gjøre hvis vi ønsker å fordøye dem skikkelig og unngå magetrøbbel. Bløtlegging krever at nøttene legges i vann med en liten dæsj salt i noen timer, før de tørkes i dehydrator eller i stekeovn på svak, svak varme i ovnen natten over. Nøtter inneholder som jeg har nevnt noen ganger før, en del antinæringsstoffer, som kan ødelegge den ernæringsmessige verdien, og bidra til å gjøre fordøyelsen vår vanskeligere.
Ved bløtlegging nøytraliseres disse stoffene og man ender opp med et helt annet produkt. I tillegg til at det blir mer lettfordøyelig, blir det også mer smakfullt, nøttene blir mer sprø og generelt mye bedre på smak. Vinn-vinn-vinn. Mye av den karakteristiske bitre smaken man ofte kan kjenne når man spiser nøtter vil forsvinne.
Tradisjonskost har skrevet et toppers innlegg om bløtlegging av nøtter og hvorfor dette er viktig ---> her.




Men det jeg altså vil frem til i dagens innlegg, er at jeg har laga en sabla god form for sjokoladenøttemelk! Bestående av nøttesmør av pecannøtter og med en raus knekk mørk sjokolade i. Videre miksa jeg sjokolade- og nøttemelka med en shot kald kaffe/espresso og en neve isbiter for å få en herlig avkjølende kaffedrikk. Perfekt med en kald nytelse i glasset mens man sitter og freser i solveggen i disse fine sommerdager! Perfekt er den også for de som av ulike grunner må styre unna vanlig melk, men ønsker seg en melkefri deilig lattedrink.



Pecannøttemelk med sjokolade

140 g pecannøtter (bløtlagt og tørket), eller ferdig nøttesmør 
4-6 dl vann (alt etter hvor tykk du ønsker melka)
40 g mørk sjokolade, jeg bruker 85 % mørk
en dæsj lønnesirup, honning eller noen få dråper stevia etter smak
litt vaniljepulver eller vaniljeekstrakt (kan droppes)
et lite knip havsalt

for iskaffe:

en neve isbiter + en kald shot sterk kaffe/espresso



Nøttesmøret lages ved at nøttene hives i en foodprosessor som får kjøre i noen minutter, kanskje 10. Innimellom kan du stoppe prosessoren og skrape ned langs kantene da nøttemassen pleier å samle seg litt oppetter "veggene". La det suse og gå helt til fettet slipper nøttene, blandingen begynner å bli blank og du har en smøraktig masse. (Når du først er i gang kan det jo lønne seg å lage en litt større mengde av dette nydelige smakfulle nøttesmøret).

Smelt sjokoladen over vannbad og sett den til side så den får avkjøles littegranne.
Ha alt nøttesmøret, noe av vannet, sjokoladen og litt søtning over i en blender eller bruk en stavmikser. Kjør det hele godt sammen. Juster med mer væske etterhvert, alt etter hvordan du ønsker melka konsistensmessig. Smak til med mer søtt etter egne preferanser. Jeg brukte en liten skje lønnesirup og noen dråper Stevia.

For iskaffe gjør du følgende: bland ønsket mengde melk med en neve isbiter og en shot kald kaffe/espresso. Jeg brukte omtrent dobbelt så mye melk som kaffe. Smak til med et par ekstra dråper søtt - jeg brukte Stevia med sjokoladesmak.

Resten av melka oppbevares på flaske i kjøleskap.