søndag 31. mars 2013

kjapp og smakfull sjokolademousse

Sjokolademousse på null og niks? Denne er superkjapp og supergod. I jakten på en sjokolademousse som oser av perfeksjon, trekker denne definitivt det lengste strået så langt. Et rykende hett tips kan være å plassere moussen en stund i fryseren. Og vips, der har du fløyelsmyk sjokolademousse-iskrem. Enda bedre.

Slett ikke så aller verst næringsmessig heller, om man bare svitsjer det vanlige sukkeret til fordel for kokossukker, sukrin eller stevia. Velg selv og hiv deg rundt! Det er jo pååske!



Sjokolademousse - klassisk, kjapp og god
100 g mørk sjokolade
2 egg, separeres i plomme og hvite*
2-2,5 dl kremfløte
50 g kokossukker (evt. sukrin eller stevia. smak til)
litt vaniljeekstrakt, vaniljepulver eller frø fra vaniljestang (kan fint droppes)

Pisk eggehvitene stive (gjerne med en liten dråpe sitron i). Pisk fløten til krem med kokossukkeret, eller pisk fløten først og smak til med sukrin eller stevia i etterkant. Smelt sjokoladen over vannbad eller i mikroen. Rør inn eggeplommene. Avkjøl sjokolademiksen i noen få minutter og vend det inn i kremen. Bland så inn stivpisket eggehvite. Smak til med mere søtt dersom behovet er tilstede. Hell i porsjonsformer og la stå kaldt til servering. Holder til fire porsjoner, tre middels store eller to gigantiske.

*Første gangen jeg laget denne, hadde jeg et par eggehviter til overs - og brukte dermed kun det, uten eggeplommer i tillegg. Det funker også meget bra. Så har du noe eggehvite-leftovers på kjøl, har du her en perfekt grunn til å kvitte deg med dem (uten å måtte knekke opp et nytt egg).


HIMLA godt!



mandag 25. mars 2013

påskesnop til egget: appelsinmarsipan, bringebærsjokolade og nøttekonfekt


Det er slett ikke noe vanskeligere å lage noe god, sunn snask til påskeegget enn det er å lage noe usunt. Tvert imot. Det er faktisk nøyaktig like lett, og dessuten i de aller fleste tilfeller minst like godt. 
Her får du tre små varianter av noe digg du kan lage i denne gule høytiden.


Resultatet av dagens vel gjennomførte kjøkkentjeneste ble både sjokoladekonfekt med nøttefyll, sjokoladebiter med bringebærgelè og kuler av appelsinmarsipan med sjokoladetrekk. 


Glad påske! 





Sjokoladebiter med bringebærgelè
2 dl vann
150 g bringebær (frosne går fint)
3 ts gelatinpulver
en dæsj lønnesirup, litt kokossukker eller noen dråper stevia vanilla cream

100 g mørk sjokolade
1 ss kokosolje, ghee eller smør


Kok opp vann. Trekk vannet til side og ha i bringebærene. Mos dem godt. La den varme blandingen stå og trekke i en halvtimes tid mens du diller med andre ting. Sil blandingen gjennom en sikt eller lignende så du får en klar ren bringebærvæske. (Bringebærgrapset du får til overs tar du bare vare på, så kan du spise det sammen med litt yoghurt og nøtter eller bruke det til noe annet godt.)

Ha bringebærsaften over i kasserollen igjen og varm opp. Når det koker, drar du det til side og rører inn gelatinpulver og eventuell søtning. Jeg synes lønnesirup er rimelig godt. Smak til. Hell blandingen i en liten bolle og sett i kjøleskapet. Smelt sjokolade sammen med kokosolje eller smør over vannbad eller forsiktig i mikro. Ha en liten teskje sjokolade i hvert rom i konfektformen så du får et tynt lag. Smør blandingen litt opp etter "veggene". Sett i fryseren. Når gelèen har blitt passe avkjølt, tar du konfektformen ut av fryseren og har i en teskje av bringebærgelèen i hvert rom. Til slutt fyller du opp med resten av den smeltede sjokoladen slik at det dekker jevnt i formene. Sett tilbake i fryseren en liten stund, så setter sjokoladene seg raskt. Oppbevar deretter i kjøleskapet.





Appelsinmarsipankuler med sjokoladetrekk
220 g finmalte mandler, (gjerne bløtlagt, skoldet og tørket)
3 ss kokossukker (evt. lønnesirup, stevia eller annen søtning)
1 eggehvite
skall fra en hel appelsin + saft fra en halv (økologisk er å foretrekke)

120 g mørk sjokolade, minst 70 %
1-2 ss kokosolje, ghee eller smør


Med denne oppskriften tok jeg i bruk en aldri så liten snarvei - i stedet for å skolde og male mandlene selv og siden kverna mi har streika, brukte jeg ferdig finmalte mandler. Se her, dette kjøpes enkelt på helsekost. Om du ikke kjøper ferdig, er det bare å hive mandlene i kokende varmt vann, la de stå noen minutter og så skvise hver mandel så de spretter ut av skallet sitt. (Ideelt sett burde også mandlene bløtlegges og tørkes først). Deretter maler du de fint i en mandelkvern eller foodprosessor.

Så er det bare å hive mandler, eggehvite, appelsinsaft, appelsinskall og søtning i en bolle, smake til og kna det sammen. (Bare vær obs på at dersom du bruker kokossukker vil marsipanen knase litt sukkeraktig når du spiser. Jeg synes dette er helt ålreit, men du kan gjerne løse det ved å kjøre kokossukkeret fint som melis i en liten foodprosessor). Rull små runde egg i ønsket størrelse og form de som du foretrekker. Jeg fikk ca. 30 passe små egg. Sett kaldt i noen minutter.

Smelt sjokoladen sammen med kokosolje, smør eller ghee og dypp hvert egg i sjokoladen. Tre hvert egg på en liten tannpirker eller pinne når du dypper, så går det raskt og enkelt. La sjokoladekulene stå kaldt til avkjøling. Oppbevares i kjøleskap.


Sjokoladekonfekt med nøttefyll-oppskriften finner du om du tar turen over til Melissa sin fine blogg.










lørdag 23. mars 2013

eggemuffins med bringebær

Muffinsbrett kan anvendes til mang en ting - og små omelett-eggemuffinser med bær er perfekt både til frokost og lunsj. Kokosmelk er gull for litt ekstra sunt fett og en litt søtaktig vri, fløte funker også meget toppers. Dette er godt, og enkle greier! For en saltere (og veldig god) vri, hiv gjerne i noe bacon, litt ost, kylling, annet kjøtt, grønnsaker eller snadder. 











Eggemuffins - salt eller søtt
ca. 12 stk
8-9 store egg
1,5 dl kokosmelk eller fløte

valgfritt "fyll": bringebær, blåbær, jordbær, bacon, ost, kjøtt, kylling e.l


Smør muffinsformen godt med smør eller kokosolje. Pisk sammen eggene med kokosmelken eller fløten. Fordel utover muffinsbrettet, og putt i eventuelle bær, bacon, kjøtt eller annet du vil ha i.







torsdag 21. mars 2013

kyllingburger/kyllingsandwich med avokado, basilikum og hvitløk

Burger uten burgerbrød? Intet problem! Da leker man bare at kyllingen eller det andre kjøttet du kanskje vil bruke er brødet. Så skjærer man det i to og stapper fullt av godsaker innimellom. Bruk det du har for hånden -smakfullt blir det (nesten) utelukkende!




Jeg brukte følgende:

et stort kyllingbryst med skinn (finhakket hvitløk putta jeg under skinnet)
tørket basilikum, salt, pepper og litt sitronsaft
avokado
spinat
paprika
soltørket tomat
rødløk
litt fetaost

ruccola



søndag 17. mars 2013

tid for en friskere fremtid

Noe er katastrofalt feil. Rundt om i Sverige (og likeledes i Norge og mange andre land) forsøker mennesker å leve sunt, i henhold til råd både fra media og alskens reklamebudskap. Men for flere og flere kryper vekten oppover med årene. Magen krangler og helsen svikter.


Matrevolutionen
Problemet som skal løses

I familien og blant venner finnes sykdommer som diabetes, hjertesykdom og kanskje til og med demens eller kreft. Vi ser på det som normalt. Og vi forsøker å fortsette sånn som vi blir fortalt at vi skal; spise færre kalorier (ignorere sulten) og løpe mer, spise frukt fem ganger om dagen, spise fettfattig og fullkornsrikt, spise mere fiber (sagflis) for magen og lettmargarin (billig industrifett) for å senke kolesterolet. Vi lærer oss å bli redde for ordentlig mat.


Mange kjemper videre, år etter år. Men det virker håpløst. Vekten og helsen svekkes hos flere og flere. Kanskje er løsningen et besøk hos legen for å få medisiner som demper symptomene. Eller en fedmeoperasjon, der friske mageorgan skjæres bort for å hindre deg i å spise. Eller kanskje er løsningen en annen.


Det finnes en sunnere og mer naturlig løsning på dagens problemer med fedme og vestlige sykdommer. Flere og flere mennesker innser det, og mere erfaring og forskning viser at det fungerer. Kostdoktorn.se - Sveriges mest populære helseblogg, er en god guide i emnet.




Litt om innehaveren av bloggen og forfatteren til dette innlegget: 


Andreas Eenfeldt er svensk, lege og spesialist i allmennmedisin. Han er 41 år og har arbeidet som lege i 12 av dem. Hans hovedinteresse handler om hvordan man optimalt sett burde spise med tanke på langsiktig helse og normal vekt. Det er det han prøver å hjelpe sine pasienter med å oppnå. Målet er å oppnå en retur og vei tilbake til god helse og en minimert bruk av medisiner. Målet med denne bloggen er å nå ut til flere med samme målet. Vi skal tilbake til god helse.




MATREVOLUSJONEN

En stor forandring er på gang. Den kan revolusjonere din fremtidige helse - og vekt. Den kan gjøre det samme for familien din og vennene dine. Og det handler ikke om noe rart eller merkelig, det handler bare om å spise riktig mat. Mat som kroppen din er utviklet for å spise.

Enda viktigere: denne revousjonen avhenger av deg. Om dette lykkes eller ikke, avhenger av personer som deg. Dette er for deg som våger å sette spørsmålstegn ved gammel, feilaktig skremselspropaganda. Du som vil lære deg den egentlige sannheten som finnes bak reklamebudskapene vi konstant fôres med. Du som vil forbedre din egen helse og bli en inspirasjon for andre.


For å kunne gjøre det blir du først nødt til å sette spørsmålstegn ved to store misoppfatninger, to misforståelser som mange enda tar for gitt at er sannhet. 


Først: 
-Misforståelsen som handler om at kjemiske og kunstige lettprodukter som er fulle av tilsetningsstoffer er bra for helsen din, mens riktig mat er farlig (f.eks egg, kjøtt, smør). 
Og så:
-Misforståelsen om at kaloritelling er den eneste måten å holde vekten på. Dette til tross for at alle andre dyr i naturen holder seg slanke - uavhengig av tilgang til mat - selv uten å ha peiling på hva en kalori i det hele tatt er.


Här tillverkas lightprodukter
Produksjon av lettprodukter; her margarin.
Sannheten er at lettprodukter er fullstendig unødvendige. I verste fall er de farlige, fedmeskapende, og fabrikkene der de produseres er muligens skitnere og eklere enn du noen gang kan forestille deg. Det er ikke ekte mat. Nyere forskning avslører og avdekker feilene og misforståelsene bak fettfrykten. Dette er snart på vei ut. Kaloritelling, på den annen side, blir rett og slett en unødvendig "spiseforstyrrelse" som blir overflødig i det din naturlige appetittkontroll ikke styres og ødelegges av meningsløs og moderne junk food.
De eneste som tjener på blind kalorifiksering er selskaper som Coca Cola.


Men la oss starte der det begynte.




HVA ER DU DESIGNET FOR Å SPISE?

Menneskenes utvikling, vår evolusjon, tok millioner av år. Så lang tid tar det å fundamentalt endre våre gener, tegningene og skissene av kroppen vår. Under hele den lange tiden fikk vi tildelt gener som var tilpasset det livet vi levde, og den maten vi spiste. Våre kropper er derfor justert og tilpasset den maten våre forfedre spiste.


Miljoner års historia
Disse stegene tok millioner av år....

Så hva spiste egentlig dine forfedre? De var under nesten hele menneskets evolusjon og utvikling jegere og sankere. Det innebar at de spiste den maten de fant, og som finnes i naturen. Det fantes ingen fabrikker som produserte mat - vi dyrket ikke engang vår egen mat. Vi måtte klare oss og ta til takke med det vi fant i naturen.


Hvilken mat fins i naturen? Man kan jakte og fiske for å få kjøtt og fisk. Man kan sanke spiselige saker og ting: røtter, nøtter, ville frukter og bær, egg og spiselige planter. Dette var maten vår for millioner av år. Denne maten er rik på proteiner og fett. Den inneholder som regel bare moderate mengder av grove og fiberrike karbohydrater. Denne maten kan vi kalle steinaldermat, eller paleo (ofte brukt på engelsk) om du vil. Dette er i seg selv et meget godt utgangspunkt for god helse.


Hva inneholdt så maten til våre forfedre ikke? Blant annet de store mengdene rent sukker og raskt fordøyelige karbohydrater, eksempelvis hvitt mel. Stivelse. Mat som dette kom langt senere, da jordbruket startet og fabrikkene kom på plass. Mat som dette er vi genetisk helt uforberedt på, og mat som dette kan gi store uforutsette konsekvenser.



KATASTROFENS BEGYNNELSE

Den moderne fedmeepidemien har gått vanvittig fort. Det hele startet for bare 29 år siden, i 1984. Hvordan er det mulig?


29 år
Dette siste steget, tok bare 29 år....

En så raskt utviklende epidemi må skyldes noe i miljøet. Noe som for eksempel får enkelte mennesker til å bli mer sultne, spise mer og gå opp i vekt.


Hva skjedde egentlig i 1984?


Mange ting har selvfølgelig forandret seg siden da. Men det jeg tror har hatt aller størst innflytelse, var en stor kampanje som ble lansert for å lære det amerikanske folk å frykte fett. Teorien om at fet mat økte kolesterolet og førte til hjertesykdom (helt uten klare bevis) begynte å ses på som sannhet. Tanken var at mindre fett i maten skulle virke forebyggende mot hjertesykdom. Men det fantes flere forskere som prøvde å advare mot at hele teorien og kampanjen var et risikabelt eksperiment. 


Aldri før i historien har man rådet en hel befolkning til å unngå å spise ekte, naturlig mat. Gammeldags og ærlig mat som kjøtt, smør og egg. Hva skjer hvis du spiser mye mindre av slik mat? Du blir mer sulten. Blir du sulten spiser du mer av andre ting for å bli mett.
Den andre og mest energirike andelen næring du kan velge å spise i stedet for fett er.... karbohydrater. Matvarer som brød, pasta, ris og poteter. Samt brus, godteri, kaker, chips og pommes frites. Ny mat. Mat som vi ikke har hatt tid til å tilpasse oss genetisk.
Alle former for karbohydrater (enten det er grovbrød, sukker, ris, pasta o.l) brytes ned til enkle sukkerarter allerede i magen. De blir tatt opp i blodet og hever blodsukkeret, og dermed også utskillelsen av det fettlagrende hormonet insulin.
Høye nivåer av insulin i blodet forteller kroppen at den må forbrenne og kvitte seg med sukkeret - og lagre fettet til senere. Men hva hvis "senere" aldri kommer? Hva hvis man ganske kjapt spiser mer karbohydrater og øker insulinet enda en gang? Ironisk nok, kan mindre fett i maten (via mer karbohydrater og dermed mer insulin) føre til fedme.

La oss ta en titt på hva som skjedde.




FEDMEEPIDEMIEN

Her er den sinnsyke utviklingen i andelen overvektige mennesker som har pågått i USA siden 1980-tallet, da frykten for fett spredte seg:


USA-fetma



Denne utviklingen har gått utrolig fort. På bare EN eneste generasjon, så tredobles andelen overvektige mennesker fra over 10 prosent til over 30 prosent. Ytterligere like mange er overvektige. Bare et lite mindretall er fortsatt normalvektige. Det begynner nå å bli unormalt å være normalvektig i USA.



Fedmen rammer voksne, men også etterhvert flere og flere barn:

barnfetma650
Er han bare lat? Eller er problemet et annet? Blir han forgiftet?

Denne syke fedmeepidemien som hadde sitt opphav i USA har senere blitt observert i alle andre land som har innført lignende fettskremte kostholdsråd. I Sverige tredoblet andelen av personer med fedme seg, fra 5 til 14 prosent. Epidemien i Sverige tok helt av i 1989, da den fettfattige Nøkkelhullsmerke-ordningen (som er vel så kjent i Norge) ble innført. Ordningen hadde blitt testet ut i den fattige byen Norsjö, som nå dessverre innehar rekorden i fedme.


Fedme skyldes vanligvis på at folk er for late og grådige. De spiser mer enn de forbrenner. Sistnevnte er selvsagt sant i teorien, men her mister man allikevel hele poenget. Hvorfor spiser folk mer enn de burde? Hvorfor er deres hunger så utrolig stor? Hva er det som gjør oss unormalt sultne?


Fedmeepidemien tok fullstendig av da lettproduktene startet å fylle hyllene. Produkter der man altså har fjernet den naturlige andelen fett. Dette erstattes i stedet med mer sukker, og mer av andre karbohydrater; stivelse. Mat som ikke metter. Og mat som øker blodsukkeret og dermed også det fettlagrende hormonet insulin
Dette hormonelle signalet som gis til fettlagringen, er grunnen til at så mange blir sultne, spiser mer, og følgelig går opp i vekt.



FEDME OG DE VESTLIGE SYKDOMMENE

Denne fedmeepidemien ville i seg selv vært ille nok. Men uansett hvor enn fedme dukker opp som et problem, blir også andre sykdommer stadig mer vanlige. Vi kan kalle dem de vestlige sykdommene, og du vil garantert finne dem et sted i familien.


Sjukdomar
De vestlige sykdommene

Diabetes type 2, hjertesykdom, tidlig demensutvikling, problemer med å få barn, og til og med vanlige kreftsykdommer som brystkreft og tykktarmskreft. De er alle sterkt koblet til fedme.

Den vanlige forklaringen handler om at fedme skyldes overspising og at man jogger for lite. Siden kan fedmen øke risikoen for disse sykdommene på sikt. Men det finnes en betydelig mer riktig forklaring.
Kanskje det samme i maten vår som gir økt sult og fedme, også er det som i det lange løp fører til alle disse sykdommene? Mat som kroppene våre er ikke laget for å spise kan føre til alle mulige slags tenkelige problemer i kroppene våre.

Det er en horribel fremtidsvisjon. Fedmen fortsetter å spre seg over hele verden og et tiår senere er disse sykdommene årsakene til enorme mengder lidelse og død. For hvert år fortsetter denne utviklingen i helt fullstendig feil retning.

Den gode nyheten er at vi kan snu trenden. Hvorfor skulle det ikke gå? Vi trenger bare å gjennomskue disse feilene som førte oss inn i uføret - og korrigere dem.



FETTFRYKTENS FALL OG MATREVOLUSJONEN

Forandringen er allerede på god fremmarsj. Flere og flere gjennomskuer misforståelsen bak den unødvendige redselen for naturlig fett. I Sverige har forandringen kommet langt. Svenskene svikter nå det utdaterte og umoderne fettfattige Nøkkelhullsmerket.



Exempel på riktig mat
Riktig mat, tilnærmet slik våre forfedre spiste


Færre og færre kjøper 80-tallsduftende produkter som lettmelk, ekstra lett, lettost eller lettmargarin som Becel (tilsvarer Vita Hjertego', Brelett og andre bordmargariner). For den kunstige margarinen skjer det nå en dramatisk kollaps, og på bare noen få år har salget falt med mer enn halvparten. I stedet kjøper folk mer smør - så mye at det med jevne mellomrom bli smørmangel i butikkene.

Årsaken, er at det ikke finnes noen grunn til å være redd for naturlig fett. Flere og flere gjennomganger av all vitenskap viser nå at frykten for det naturlige mettede fettet har vært en enorm feil. Mettet fett, som smør, er helt ufarlig og flere og flere bli klar over det;


- Flere og flere svenske professorer og eksperter erkjenner nå at mettet fett er ufarlig.

- DNs (Den svenske avisen Dagens Nyheter) Science Editor innser at mettet fett er ufarlig.
- Årets vitenskapsjournalist Ann Fernholm har skjønt det.
- Gjør du?

De eneste som fortsatt klamrer seg fast til de motbeviste fettfattige kostholdsrådene er Livsmedelsverket (en slags blanding av Mattilsynet og Statens ernæringsråd, eller noe lignende), som står bak Nøkkelhullsmerkingen og de påtvungede lettproduktene til skolebarn. Kanskje er de redde for å tape ansikt hvis de innrømmer at de har gitt dårlige kostholdsråd i flere tiår?


I de senere årene har det blitt bevist at fettfattige dietter ikke bare er unødvendig - det kan også være helsefarlig. Lavfett-kosthold gir oppsving i vekt, dårligere helseverdier, mer diabetes, og på tvers av to store studier, har det vist seg å gi MER hjertesykdom enn fettfattige matvarer. Nå er det klart at det ikke er noen helsemessige grunner til å spise kunstig margarin i stedet for naturlig fett. Frykten for naturlig mettet fett var en feil og en misforståelse.


Det var den første misforståelsen. La oss gå over til den andre; at vi tvangsmessig behøver å telle kalorier for å holde oss slanke og kontrollere vekten.




NATURLIG VEKTKONTROLL UTEN SULT


Er alle dietter like bra? Handler det virkelig bare om kalorier inn og kalorier ut? Er det eneste du trenger å vurdere for å gå ned i vekt to ting? Spise mindre og løpe mer?

Som en svensk "ekspert" brukte å si: Det er like enkelt å slanke seg med bringebærbåter (bilde). Det er bare å spise færre bringebærbåter. Er det virkelig så lett å gå ned i vekt?

Og hvordan har det seg da at disse unyanserte rådene fungerer så dårlig i praksis? I studie etter studie påvises det at disse rådene er dårligst i test. Jeg har spurt tusenvis av mennesker i løpet av mine forelesninger om de kjenner noen som langsiktig har kunnet holde vekten nede ved å spise søtsaker og godterier. Ingen har svart ja. Ingen.


Problemet er at rådene om å bare spise mindre kalorier og forbrenne mer må kalles for skrivebordsslanking, en skrivebordsteori. Rådene fungerer godt teoretisk, å sitte med en kalkulator og spekulere, men det fungerer dessverre helt elendig i praksis. 


Hvorfor? Svaret er enkelt. Det krever bare et enkelt ord. Sult.


Jojo-bantningMan blir ikke mett av noen få bringebærbåter eller godterier til lunsj. Dèt er problemet, og det er et gigantisk problem. Mennesker liker nemlig ikke å være sultne. Likevel forutsetter rådene om å "spise mindre og løpe mer"  at man skal holde ut med sulten over lang lang tid. Mange klarer det en uke eller i beste fall noen måneder. Men nesten ingen klarer å være sultne i årevis eller resten av livet. Før eller senere vil man spise seg mett igjen og går opp i vekt.

Voilà: jojo-slanking.


Hemmeligheten til langsidig vektkontroll er ikke selvdisiplin, tvangsmessig kaloritelling eller å kunne fortrenge sin kropps normale signaler. Hemmeligheten er å leve på en måte slik at man blir passe sulten. Da vil man ikke spise mere enn det man trenger: passe mye. På den måten kan kroppens medfødte regulering av vekten fungere som den skal.


Hvordan minsker man så sulten slik at man kan spise seg mett og likevel gå ned i vekt? Enkelt, viser det seg å være. Man unngår den maten som vi mennesker ikke er tilpasset å tåle: store mengder sukker og  lettfordøyelig stivelse. Man spiser kost som har lavt innhold av karbohydrater, lavkarbokost eller LCHF som det også kalles.


Gang på gang har effekten av dette kostholdet vist seg. Her er resultatet av en studie der den ene gruppen spiste fett- og kalorifattig kost, mens den andre gruppen spiste seg mett på lavkarbokost.




HVA ER EKSTREMT?


Vad är extremt?


Hvilket bilde fremstår som ekstremt? Det høyre, eller det venstre?


Til venstre opererer man bort friske kroppsorgan. En såkalt gastric bypass-operasjon. Man skjærer bort magesekken og en del av tarmen på en overvektig person, for å hindre ham eller henne fra å spise.

Til høyre ser vi lavkarbomat, best i vitenskapelig test for vektnedgang minst 18 ganger på rad. Mat som ligner på hva mennesker spiste før. Riktig mat, skikkelig mat.

Jeg tipper at du også synes bildet til venstre forestiller det ekstreme. Men sånn ser man ikke saken i helsevesenet. Der ses ennå lavkarbokost på som ekstremt, av personell som er fastgrodd i gammel fettskrekk og kalorifikserende tankespor. Fedmeoperasjon ses som normalt, noe vi burde gjøre mere av, selv om det allerede gjennomføres 10 000 årlige operasjoner.


På løpende bånd forsøker vi å operere våre medfødte kropper for å tåle den vestlige industrimaten, i stedet for å faktisk tilpasse den maten vi spiser til kroppene våre og det de faktisk er designet for. Når personer med fedme søker hjelp av helsevesenet får de kostråd som er dårligst i test. Når de så mislykkes med disse dårlige rådene, konkluderes det med at de er håpløse tilfeller - for late, for grådige - og så tilbyr vi oss å skjære bort de friske magesekkene deres.


Det er sykt, og det må forandres. Risikoen er at fremtiden vil bli seende, om mulig, enda verre ut. Gastric bypass-kirurgi fungerer ikke alltid bra i lengden - etter et år begynner de fleste å gå opp i vekt igjen. Hva gjør vi da? Allerede nå eksperimenteres det med enda mere forvrengt kirurgi, som hjernekirurgi, eller implanterte bulimi-slanger for vektnedgang.





DIABETESREVOLUSJONEN


Diabetes er en av våre mest vanlige sykdommer - minst 350 000 svensker er rammet. Det finnes garantert noen innad i din familie eller blant dine venner. 

Sjuk kostpyramid
Syke kostholdsråd til diabetikere
Diabetes er en enorm epidemi over hele verden. Flere og flere mennesker får sykdommen og de blir normalt aldri friske igjen. I stedet forværres sykdommen år for år. Etterhvert blir behovet for medisiner større og de rammes med tiden av komplikasjoner som blindhet, ødelagte nyrer, tidlig demens, amputasjoner, for å snakke om noe. Hele denne elendigheten regnes som normalt. Men hvorfor?

Tenk om den medisinske behandlingen personer med diabetes fikk var skadelige? Råd som forhøyer blodsukkeret, som igjen gjør at de behøver enda mer medisiner? Råd som i lengden gjør dem fetere og sykere? Råd som dreper dem for tidlig? Det høres umulig ut. Men det er det som er sannheten.


Ingen rammes hardere av den mosegrodde redslen for naturlig fett enn en diabetiker. Diabetes (både type 1 og 2) er sykdommer der kroppen har vanskelig for å kontrollere sitt eget blodsukker. Blodsukkeret blir veldig lett høyt.
BlodsockermätareSå hvor kommer sukkeret i blodet fra?

Blodsukkeret kommer fra maten vi spiser. Det kommer fra karbohydratene vi spiser. Stivelsen i brød, pasta, ris og potet blir raskt til druesukker i magen. Når det kommer ut i blodet kalles det blodsukker.
Hvorfor gir man en diabetiker råd om å passe seg for fett og i stedet spise blodsukkerforhøyende karbohydrater? Mat som gjør dem sykere?

Enkelt. Det er den gamle motbeviste teorien om at fett gir hjertesykdom som enda spøker. Ettersom diabetikere har ekstra høy risiko for hjertesykdom så har man trodd at de behøver å være ekstra nøye med å unnvike fett. Da må de spise seg mette på blodsukkerforhøyende karbohydrater i stedet. Den maten som gjør de sykere.


Så fort vi innser at naturlig fett er ufarlig så faller hele grunnlaget om å gi sprø kostholdsråd til diabetikere. Da kan de i stedet spise mat som gjør dem friskere. Helseeffektene er ofte dramatiske. De sykdomsskapende kostrådene til diabetessyke er den største medisinske skandalen i moderne historie. Nå må dette ta slutt. Heldigvis er forandringen langsomt på gang. De nye rådene fra Socialstyrelsen (tilsvarer Helsediektoratet i Norge) anbefaler nå varmt lavkarbokosthold til personer med diabetes.


KOLESTEROL
Kolesterol

Den unødvendige redselen for fett og kolesterol startet epidemien av fedme og diabetes. Moderne vitenskap viser hva misforståelsen dreide seg om.



Vi trodde at alt kolesterol var farlig. At lavt kolesterol alltid var bra, og høyt kolesterol alltid var dårlig. Det var feil. Sannheten er - som vanlig - mer komplisert enn som så. Viktigere enn å ha lavt kolesterol er å ha godt kolesterol. Å ha mye av det gode, beskyttende HDL-kolesterolet. 

Og hvordan får man det? Jo, enklest gjennom å unngå sukker og mel, og i stedet spise seg mett på fetere, mer næringsrik mat.

Å passe seg for fett helt unødvendig og i stedet for det spise mye lettfordøyelige karbohydrater risikerer å gi farlig kolesterol: små, skumle, tette LDL-partikler og mangel på det beskyttende HDL-kolesterolet. Det er derfor fettfattig mat snarere ser ut til å gi mere hjertesykdom.
FETTSKREKKENS SISTE STRID
De resterende fettskremte stalinistene mister mere og mere bakkekontakten. Til tross for at naturlig fett er bevist å være helt ufarlig, tvinges mange barn i førskoler og skoler enda til å spise lettprodukter (som skummetmelk, lettmargarin og "plast"ost). Vi gjør barna en bjørnetjeneste. Lettprodukter metter mindre. Enten blir barna sultne og trøtte - eller så spiser de mer av andre, ofte verre ting. Store barn løper selv enkelt og kjøper brus, energidrikker og annet når skolematen ikke metter.

Det er lett å forstå hvor ille ute Livsmedelverket er nå. De anbefaler amming - og senere bare lettmelk. Morsmelk inneholder 4,5 % fett (en stor del er nettopp mettet fett).
Lettmelk? 0,5 %.

Hvem tar feil? Moder Natur eller Livsmedelverkets 80-tallsluktende kostlære? Det er ikke veldig vanskelig å gjette.

Heldigvis dumper nå mange skoler påbudet om lettprodukter og slipper ekte smør inn i varmen igjen. For eksempel alle skoler i Stockholm etter at DN hadde gransket dumhetene:
-Livsmedelverkets fettskrekk får steinhard kritikk i DN
-Stockholms smørforbud avskaffes etter kritikken

Les mere om mat til barn her.



DE VESTLIGE SYKDOMMENES FORFALL

Hva kommer til å skje om stadig flere begynner å unngå den nye maten; sukkeret, melmaten, de industriproduserte, lettfordøyelige karbohydratene? Ingen vet sikkert, men mulighetene er enorme.

Mengder av de sykdommene vi i dag tar for gitt, var mer eller mindre ukjente hos folk som ikke spiste denne type mat. Fedme, diabetes, hjertesykdom, vanlige kreftformer som brystkreft, tykktarmskreft og prostatakreft. Karies. Og mange flere sykdommer.
Hos mange vestlige sykdommer vet man at lavkarbokost veldig raskt kan ha dramatisk positive effekter. For eksempel ved overvekt, diabetes, søtsug/sukkeravhengighet, vanskeligheter med graviditet, epilepsi og vanlige mageproblemer som oppblåst mage, gass, diarè og mageknip. Her er muligheten enkel:

Prøv. 


Test noen få uker og du kommer til å se effekten. Les gjerne om andre som har gjort det samme og bli inspirert av det de har gjort. Mere om ulike sykdommer og lavkarbokost.




MOT EN FRISKERE FREMTID
Revolusjonen er i gang og vi er faktisk på vei mot en friskere fremtid. I Sverige våkner flere og flere. Den svenske Socialstyrelsen (ttilsvarer som sagt Helsevesenet i Norge) godkjente i 2008 rådene om LCHF i forhold til medisinsk behandling. Nå anbefaler de lavkarbokost til diabetikere. De nye nordiske kostholdsrådene forkaster rådene om å spise mye karbohydrater og lite fett - disse rådene mangler vitenskapelig støtte og var en stor feiltagelse fra starten av. Gårsdagens misforståelser er blitt gjennomskuet i Sverige: naturlig fett er ufarlig. Vektkontroll handler ikke om kaloritelling, men om å spise mat som gir moderat sultfølelse (hva nå enn Coca Cola vil ha deg til å tro. Ja, det er sant. Les her.) Dessuten er vekten bare en begynnelse, for dette handler om helse.

Utviklingen er tydelig på vei i riktig retning, og Sverige er tidlig ute sammenlignet med andre land. Kanskje kan vi i Sverige bli først i verden med å reversere fedmeepidemien og dramatisk forbedre folkehelsen? Men motstanden, den kommer til å være steinhard.
Forvent mange desperate helsealarmer fra tabloidavisene på veien. Motstanden kommer dessverre fra dårlig oppdaterte eksperter som sitter fast i den gamle tankegangen. Samt fra junk food, skrapmat- og legemiddelindustrien som tjener på status quo. De tjener på billig juksemat som kan selges dyrt med skamløs markedsføring - til syke mennesker som trenger sine daglige piller og på dyr fedmekirurgi (à 100 000,- per gang) i stedet for skikkelig, ærlig mat. 

Motstykket til disse igjen blir vanlige folk, som du og jeg. Men det er ikke så dumt. Sånn starter alle revolusjoner, og dette er i full fremmarsj. Mange eksempler finnes og hundrevis av folk har allerede gått i forveien. Det er viktig. Rundtom i Sverige (og selvsagt også i Norge) kan hundretalls om ikke millioner av mennesker kunne revolusjonere sin egen helse, bare ved å spise skikkelig mat. De gode nyhetene er at dette kan skje. Og mange av dem kan inspireres av deg. Naturligvis ikke gjennom at du maser på folk som ikke er klare for forandring - det vil selvsagt være meningsløst. Det du i stedet kan gjøre er å være en inspirasjon.


I det opprinnelige innlegget kan du til høyre se "Hall of fame". (Bilder av mennesker som selv har forandret sin egen helse). Alle disse menneskene ble selv en gang inspirerte av noen som hadde testet lavkarbokost. Noen inspirerte dem og det forandret igjen deres liv. Nå gjør de det samme for mange flere. 


Om du vil, kan du gjennomføre den samme reisen. Prøv selv og du kan raskt forandre din egen helse. Lær deg mere. Gjennomsku og se bort fra dagens myter og reklame. Og når du etterhvert møter noen som er nysgjerrige, noen som har spørsmål - da kan det være du som forandrer et liv.
På den måten, om så bare èn person, men etterhvert flere og flere - bare gjennom å spise riktig mat, kan vi bevege oss på veien mot en friskere fremtid.

Èn person kan ikke forandre verden. Men èn million mennesker kan.




(Lurer du på hva du kan gjøre med elendigheten? Det finnes mange muligheter. Tips gjerne alle du kjenner om kostdoktorn.se, for eksempel.) Del gjerne innlegget videre med andre.

Ikke minst: les boken til Andreas Eenfeldt "Matrevolusjonen". En helt fantastisk bok.


Innlegget er skrevet av Andreas Eenfeldt. Det opprinnelige innlegget "Dags för en friskare framtid" i sin helhet i svensk versjon med alle kildehenvisninger, finner du ved å klikke her.



lørdag 9. mars 2013

fabelaktig fransk mousse- og konfektaktig sjokoladekake


Dette er en saftig, myk, mousse- og nesten litt konfektaktig deilig kake, fylt med en fløyelsmyk og mektig sjokoladefløtekrem. En kake i fransk stil, helt fullstendig fri for mel og helt perfekt for alle sjokoladefantaster. Rett og slett en suverent god sjokoladekake.





Fransk sjokoladekake
300 g mørk sjokolade, 70 % eller mørkere
150 g smør
6 store (evt. 7 små) egg
100 g rårørsukker eller kokossukker 
litt vaniljepulver, vaniljeekstrakt eller frø fra en halv vaniljestang


2,5 dl fløte
200 g mørk sjokolade
tilsetning (valgfritt): hasselnøttsmør, finhakket chili, finhakkede mandler, revet appelsinskall osv. osv.

på toppen: pisket krem + hakket sjokolade, nøtter, frukt, bær e.l




Sett ovnen på 175 C. Smør en rundkakeform på ca. 22 cm godt med masse smør.
Smelt smøret, ta det av varmen og ha i finhakket sjokolade. Rør godt til alt er blandet jevnt. Sett det til side og la det stå i ca. 10 minutter så det blir sånn passe avkjølt. Pisk luftig eggedosis av eggene og sukkeret.

Vend sjokoladeblandingen forsiktig inn i eggedosisen med en slikkepott, bruk store bevegelser og ikke rør alt for mye, bare til alt er jevnt sammenblandet.
Hell kakerøren i den smurte formen, og plasser den i midten av ovnen i ca. 30 minutter. La den avkjøles på benken, og sett den i kjøleskapet etterhvert så den får stå noen timer for å sette seg og bli fast i fisken. Kaken vil (mest sannsynlig, men det er ikke alltid det skjer) falle sammen som et krater i midten, men dette er helt normalt - og det er her den gode sjokoladekremen kommer inn. 
Mens kaka står i ovnen lager du sjokoladekrem av ca. 200 g mørk sjokolade og 2,5 dl kremfløte. Varm fløten til kokepunktet og dra den av platen. Rør inn finhakket sjokolade til den er smeltet i og du har en jevn blanding. La sjokoladefløtekremen hvile på kjøkkenbenken til den er avkjølt og er blitt en god del tykkere i konsistensen. Sett den gjerne i kjøleskapet evt. fryseren når temperaturen har roet seg litt for å få fortgang. Bre den så over den helt avkjølte kaken, og la det stå i kjøleskapet frem til du er klar for kake. Denne blir gjerne bedre om den får hvile litt i noen timer eller gjerne et døgn før servering. Når du er klar pisker du ønsket mengde krem og drysser over masse mørk hakket sjokolade, nøtter, frukt eller noe annet som frister. Bær er i grunn utmerket topping, og en frisk kontrast til resten.



torsdag 7. mars 2013

kyllingboller med kokos og karri

Kylling, kokos og karri i bolleform, passe eksotisk og fint. En helt topp kombo av gode ingredienser - akkurat sånn kroppen (og munnen) liker det!

Oppskrift snappet fra den herlige boken "Helt naturlig" av Mark Sisson og Jennifer Meier. 




Kokos- og karrikjøttboller av kylling
ca. 20-30 boller
ca. 700 g kyllingkjøtt (kjøp ferdigkvernet eller hiv i prosessoren. ikke kyllingkjøttdeig!)
50 g kokos
1 god neve fersk koriander eller bladpersille
1 egg
1 stor gulrot, revet
2-3 ts karri
2 hvitløksfedd
salt og pepper


Riv gulroten passe fint på et rivjern, kutt kyllingen i passe store biter og og hiv det sammen med resten i foodprosessoren eller kjøkkenmaskina. Kjør på til du har en jevn masse. For optimalt resultat og mest saftige kjøttboller, bruk helst kjøtt fra både bryst og lår. Om du bare skulle ha filetkjøtt tilgjengelig, sleng gjerne i et ekstra egg, ellers risikerer du litt tørre boller. Form små boller (ca. 1 ss størrelse) og stek et par minutter på hver side på god varme. La de ettersteke noen minutter på litt lavere varme til de er gjennomstekte.

Passer ypperlig som tilbehør til woken! For eksempel.




tirsdag 5. mars 2013

vita hjertego' - hjertet har det bedre uten!

Mange har kanskje fått med seg den økende oppmerksomheten omkring Vita Hjertego'-produktene de siste dagene. Bakgrunnen er at Mills sine bastante påstander i reklame knyttet til disse produktene, som skal være så hjertevennlige, er stappet av fullstendig villedende informasjon. Det finnes dessverre ingen forskning eller teorier som støtter påstandene om at disse produktene skal kunne være snille mot hjertet ditt. Tvert imot.

Vitas "hjertegode" matfløte med alle sine tilsetningsstoffer og merkelige ingredienser kvalifiserer milevis langt fra å kunne kalles fløte, og den "hjertegode" margarinen - ei kjemisk fremstilt og kunstig smørje likeså. Kan du i din livligste fantasti tenke deg at noe slikt kan være helsefremmende, eller i beste fall godt for hjertet ditt?
Trenings- og kostholdsekspert Pål Jåbekk sa det fint: "Akkurat nå kan jeg tenke meg få som er med på å spre så mye ukunnskap og uhelse som Vita hjertego'. Verden ville vært et bedre sted uten disse produktene."

Det er på tide å våkne og slutte å sove i timen.  Det er på tide å slutte å ta absolutt alt man får servert rett på fatet som god fisk og sannhet. Er vi virkelig blitt så ukritiske? Og kunnskapsløse? Skal det virkelig være så vanskelig å tenke seg til, å faktisk forstå, at kjemisk fremstilte og hardt bearbeidede sauser, oljer og andre margaringuffer er fryktelig mye værre enn det naturlige alternativet? Ærlig talt. Vi må begynne å tenke, og legge til en god dose fornuft.

Gry på bloggen fra Jord til bord har lappet sammen et flott og godt innlegg som jeg velger å dele videre her. Anbefaler alle å lese dette, og ta denne utfordringen:

Anmeld Vita Hjertego´for villedende markedsføring!



"Vita Hjerte-go" er er en produktserie som lener seg på ulovlig markedsføring. Det finnes ikke dokumentasjon eller vitenskapelig forskning som støtter påstanden om at disse produktene gir deg bedre helse eller er bra for hjertet.  

Jeg oppfordrer deg av hele mitt hjerte å bruke 2 minutter av livet ditt på å være din forbrukermakt bevisst- KLAG TIL FORBRUKEROMBUDET, I DAG! (Nedenfor finner du link og fremgangsmåte for klaging. Det tar deg ytterst liten tid..) 

Kim og Therese er to matentusiaster og begge helsepersonell som brenner for optimal helse og har skrevet innlegget som kommer herunder. Vi venter nå på en skikkelig saftig anmeldelse fra autoritært hold i kjølvannet av denne kampanjen, så bli med skap en endring med din forbrukermakt, i dag! Jeg oppfordrer deg også til å dele dette blogginnlegget på face-siden din, til jobbkolleger og andre som kan bli med å få disse tulleproduktene bort fra butikkhyllene. Kjenner du bloggere som kan poste dette innlegget eller skrive et tilsvarende så er ingenting bedre enn det. Dere står fritt til å klippe og lime det dere lyster fra mitt innlegg her!!!




Anmeld Vita Hjertego´for villedende markedsføring!
Av Kim og Therese


Nå er det på tide at vi forbrukere bruker stemmen vår og sier ifra når ting er riv ruskende galt. Mills DA må anmeldes til forbrukerombudet for brudd på markedsføringsloven!

Nå for tiden kjører Mills DA et reklamestunt for sitt produkt Vita Hjertego´ Mat, og Vita Hjertego´ Fraîche, som skal være en "sunnere" erstatning for rømme og fløte. I reklamene blir vi advart mot det "farlige” mettede fettet. Og det er nettopp denne advarselen om "det farlige” mettede fettet, samt “det sunne” umettede fettet, “det som er godt for hjertet” vi reagerer på. Disse påstandene er absolutt ikke evidensbaserte. Mills DA pusher derfor bevisst villedende informasjon i reklamene for å fremme sine produkter.
 

 ”Visste du at usunt mettet fett har en en viktig betydning for utviklingen av hjerte- karsykdommer? Heldigvis er det forskjell på fett, og ved å bytte til nyheten Vita Hjertego´ Fraîche, så får du mer av det sunne fettet som er godt for hjertet. Vita Hjertego´ Fraîche kan brukes på samme måte som vanlig rømme og creme fraîche. Bytt til vita hjertego´!!”

 ”Visste du at det er forskjell på fett? Og at det usunne metta fettet har stor betydning for utvikling av hjerte- karsykdomer? Men den gode nyheten er at du fortsatt kan spise godt med nyheten Vita Hjertego´ Mat, får du mer av det sunne, umetta fettet. Det som er godt for hjertet.”  Kvinne: ”Vita Hjertego´ Mat kan brukes på samme måte som vanlig matfløte Så du kan nyte god mat med god samvittighet. Bytt til Vita Hjertego´!!”


Nyere studier om fett
Flere ferske studier viser at mettet fett er nødvendig og faktisk meget sunt å innta (Haug og Christophersen 2008, Halleraker 2012, Storhaug 2011, Storhaug 2012, Yamagishi et al 2010). Det er derimot de vegetabilske omega-6 fettsyrene, som er hovedfettkildene i Vita hjertego´ sine produkter (og selvsagt også i Fraîche og Mat) som øker forekomsten av betennelse. Studier (de Oliveira Otto 2012) har vist at mettet fett fra meieriprodukter er spesielt sunt med tanke på hjerte- og karsykdommer. En blodfersk studie (Kratz, Baars og Guyenet 2013) som ble publisert i The European Journal of Nutrition i år bekrefter at det ikke finnes noe holdepunkt for hypotesen om at melkefett eller fettrike meieriprodukter skal øke sjansen for overvekt eller risikoen for hjerte- og karsykdom. Forskerne konkluderer dessuten med at inntak av fettrike meieriprodukter er omvendt proposjonalt assosiert med risikoen for overvekt, med andre ord så blir man slank av å innta mettet fett.


Ikke evidensbasert
Derfor er påstanden om at disse Vita Hjertego´produktene et ”sunnere alternativ” til creme fraîche og fløte er rett og slett juks og bedrag. I følge en helt ny meta-analyse (Ramsden et al 2013) øker disse fettsyrene dødelighet grunnet hjerte- og karsykdommer med opp til 35%, samt dødelighet uansett årsak med 29%. En annen meta-analyse fra 2010 (Siri-Tarino et al) konkluderer med at konsum av mettet fett ikke øker risikoen for hjerte og kar sykdommer. Dessuten viste et nyere studie fra 2012 (Galvao et al) at et høyt inntak av mettet fett økte overlevelsesraten fra hjerteinfarkt betraktelig, sammenliknet med både høyt inntak av flerumettet fett eller mager kost. Haug og Christophersen skriver i et brev til redaktøren i Tidsskriftet for den Norske Legeforening (2008) at de advarer mot de nåværende rådene om økt konsum av magre melkeprodukter og plantemargarin (slik som f.eks Vita Hjertego´) da forskning viser at melkefett gir mye nyttige næringsstoffer. Her (http://tidsskriftet.no/article/1638883) kan du lese hele artikkelen.

Juks og bedrag
Det er tydelig at Mills DA er utdatert og ikke følger med på nyere forskning når de så bastant går ut med å advare mot det ”farlige mettede fettet”. De har ikke reelle holdepunkt for dette, og dermed er disse reklamefilmene og plakatene et brudd på markedsføringsloven § 2. “Markedsføringslovens § 2 forbyr bruk av villedende opplysninger i markedsføring. Bestemmelsens første ledd lyder slik:«Det er forbudt i næringsvirksomhet å anvende uriktig eller av annen grunn villedende framstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter eller tilbudet av varer, tjenester eller andre ytelser.»Villedende fremstilling vil både gjelde bruk av feil opplysninger og opplysninger som er objektivt uriktige, men er fremstilt på en villedende måte. Av praksis følger det at kravene til sannhet og til klar uttrykksmåte skjerpes når barn og unge er målgruppen.” (Regjeringen.no 2013)










Linn fra Pure Food Lifestyle har skrevet en veldig enkel oppskrift på hvordan du klager på denne reklamen.

SLIK KLAGER DU:

Åpne opp denne linken i en ny fane: http://forbrukerombudet.no/2007/07/klager-tips-spoersmaal


Da kommer du inn på denne siden, hvor du huker av på nest nederste punkt og trykk "Gå videre"












Velg mellom bokmål eller nynorsk, og trykk "Gå videre"


Neste side ser slik ut, og her er det bare å sette ett "huk" i nederste valgmulighet:









Lim inn denne teksten eller utform din egen tekst under "klagen gjelder":

Jeg anmelder herved Mills DA for brudd på Markedsføringsloven i sine reklamer for Vita Hjertego´ Fraiche og Vita Hjertego´ Mat.

I reklamene hevder de at mettet fett er farlig og at vegetabilsk flerumettet fett er godt for hjertet. Det er ingen bevis for disse påstandene. Det finnes ingen bevis for at mettet fett fører til hjertesykdom. Dette er en myte som aldri har blitt bevist. Tvert imot finnes det flere nyere studier som beviser at mettet fett er sunt. Det finnes også flere studier som beviser at vegetabilsk flerumettet fett øker faren for hjerte- og karsykdom og død. Mills DA bryter helt klart markedsføringsloven § 2 når de driver med denne villedende markedsføringen av disse produktene. Selve navnet, Vita Hjertego´, er også villedende i denne forstand, da det lurer forbrukere til å tro at produktene fremmer helsen



Gå videre.
Ingen vedlegg å laste opp- Gå videre.
Nesten ferdig: Nå fyller du ut navnet ditt og adresse, og trykker på "send"

Super fort gjort, og du gir et viktig bidrag.






Se her hva produktet inneholder:


Kjernemelk (33 %), vann, skummet melk (20 %), solsikkeolje (7,5 %), rapsolje (7,5 %), fortykningsmiddel (modifisert stivelse, xantangummi, karragenan), aroma, stabilisator (kaliumfosfat), emulgator (mono- og diglyserider av fettsyrer, E 435), antioksidant (alfatokoferol), farge (betakaroten)


(Denne infoen finner du på nettsiden til Mills sin egen side for produktserien http://www.vitahjertego.no)



Kremfløte inneholder faktisk bare en ting. Kremfløte! Hva tror du er best for helsen din?









Referanser:
Galvao T.F., Brown B.H., Hecker P.A., O'Connell K.A., O'Shea K.M., Sabbah H.N., Rastogi S., Daneault C., Des Rosiers C. og Stanley W.C. 2012. High intake of saturated fat, but not polyunsaturated fat, improves survival in heart failure despite persistent mitochondrial defects.Cardiovascular research. 93(1), 24-32.
Haug A. og Christophersen O.A. 2008. Gi barna helmelk! Tidsskriftet for den Norske Legeforeningen 128 (71).
Halleraker J.H. 2012. Bør vi spise mer mettet fett? Sykepleien 100 (9), 66-69.
Kratz M., Baars T. og Guyenet S. 2013. The relationship between high-fat dairy consumption and obesity, cardiovascular, and metabolic disease. European Journal of Nutrition 52(1), 1-24
de Oliveira Otto MC, Mozaffarian D, Kromhout D, Bertoni AG, Sibley CT, Jacobs DR Jr, Nettleton JA. 2012. Dietary intake of saturated fat by food source and incident cardiovascular disease: the Multi-Ethnic Study of Atherosclerosis. American Journal of Clinical Nutrition 96(2), 397-404
Ramsden, C.E., Zamora, D., Leelarthaepin, B., Majchrzak-Hong, S. F., Faurot, K. R., Suchindran, C. M., Ringel, A., Davis, J. M. og Hibbeln, J. R. 2013. Use of dietary linoleic acid for secondary prevention of coronary heart disease and death: evaluation of recovered data from the Sydney Diet Heart Study and updated meta-analysis.
Siri-Tarino P.W., Sun Q., Hu F.B., Krauss R.M. 2010. Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. American Journal of Clinical Nutrition 91(3), 535-46. 
Storhaug H. 2011. Feil om fett. Tidsskriftet for den Norske Legeforening 132 (2600).
Storhaug H. 2012. Fett i kosten og hjertesykdom: Vil en utskiftning av mettede fettsyrer med flerumettede kunne redusere hjerte-og kardødligeheten i befolkningen? Bacheloroppgave i ernæring. Oslo: Bjørknes Høyskole 2012.
Yamagishi K, Iso H, Yatsuya H, Tanabe N, Date C, Kikuchi S, et al. 2010. Dietary intake of saturated fatty acids and mortality from cardiovascular disease in Japanese: the Japan Collaborative Cohort Study for Evaluation of Cancer Risk (JACC) Study. American Journal of Clinical Nutrition 92(4), 759–765.